Lage nettkurs som faktisk blir brukt

Mange virksomheter ønsker å lage digitale kurs, men møter raskt noen klassiske hindringer: mangel på tid, tekniske spørsmål og usikkerhet rundt pedagogikk. Et godt nettkurs handler ikke om å legge PowerPoint på nett. Det handler om å bygge en struktur som gjør læring enkel, konkret og relevant for den som skal bruke kurset.

Når en bedrift skal lage nettkurs, handler arbeidet like mye om planlegging som om selve produksjonen. Med en tydelig målgruppe, klare læringsmål og riktig verktøy kan selv små fagmiljøer utvikle kurs som gir reell effekt, både internt og eksternt.

Hva kjennetegner et godt nettkurs?

Et godt nettkurs gir brukeren en opplevelse av mestring. Innholdet er delt opp i håndterbare biter, og brukeren forstår raskt hvorfor kurset er viktig. Et slikt kurs kjennetegnes ofte av tre ting:

1. Klare mål
2. God struktur
3. Variert og aktiviserende innhold

Klare mål gjør det enklere å velge hva som skal med, og hva som kan sløyfes. Hvis målet er at nye ansatte skal kunne følge en bestemt sikkerhetsrutine, må alle deler av kurset støtte opp under nettopp dette. Alt annet blir støy.

Struktur handler om rekkefølge og progresjon. Mange kurs lykkes bedre når innholdet deles inn i korte moduler som tar for seg ett tema om gangen. Brukeren får en tydelig start og slutt på hver del, gjerne med en liten oppgave eller test på slutten.

Variert innhold gjør læringen mer motiverende. Tekst alene bærer sjelden et helt nettkurs. En kombinasjon av korte videoer, enkle illustrasjoner, lyd, refleksjonsspørsmål og små quizer skaper variasjon. Slik aktiveres brukeren underveis, i stedet for å passivt klikke seg videre.

Et annet kjennetegn er at gode nettkurs er lett å bruke. Menyer og knapper bør være intuitive, og kurset må fungere på både mobil, nettbrett og PC. Mange brukere gjennomfører opplæring mens de er på farten, så responsivt design er blitt en forutsetning, ikke et ekstra pluss.

Fra fagkompetanse til digitalt kurs

Mange virksomheter sitter på høy fagkompetanse, men mangler erfaring med å oversette dette til et nettkurs. Overgangen fra foredrag eller klasseromsundervisning til digitalt format krever noen bevisste valg.

Et første steg er å rydde i fagstoffet. Ofte har fagpersoner langt mer kunnskap enn det som trengs i et kurs. Da blir det viktig å spørre: Hva må brukeren kunne etterpå? Hva er kjekt å vite, og hva er faktisk nødvendig? En enkel disposisjon med kapitler og underpunkter gir oversikt før produksjonen starter.

Deretter må innholdet tilpasses skjerm. Lange avsnitt bør deles opp. Fagbegreper forklares kort og konkret. Mange lykkes godt ved å tenke én skjerm ett budskap. På den måten slipper brukeren å lete etter poenget.

Et moderne forfatterverktøy gjør resten av jobben langt enklere. Slike løsninger gir maler for sidetyper, oppgaver, tester og interaksjon. I stedet for å designe alt fra bunnen av, kan fagpersonen fokusere på innholdet. Noen verktøy har også funksjoner for drag and drop, voiceover med kunstig tale og automatisk tilpasning til ulike skjermstørrelser. Dette reduserer både produksjonstid og teknisk kompleksitet.

For virksomheter som vil selge kursene sine eksternt, blir også salg og distribusjon en del av bildet. Da er det en fordel med plattformer som håndterer både kursproduksjon, brukerstyring og nettbutikk. Når alt henger sammen i én løsning, blir administrasjonen enklere, og brukeren får en mer sømløs opplevelse.

Hvordan komme i gang på en strukturert måte?

Mange stopper opp fordi hele prosjektet virker for stort. En praktisk tilnærming er å dele prosessen inn i noen få, konkrete trinn:

1. Definer målgruppe og læringsmål
2. Lag en enkel kursstruktur
3. Velg verktøy og format
4. Produser en pilotmodul
5. Test på ekte brukere og juster

Målgruppen påvirker både språk, eksempler og vanskelighetsgrad. Et kurs for erfarne fagfolk ser annerledes ut enn et kurs for nyansatte uten forkunnskaper. Når målgruppen er tydelig definert, blir resten av valgene enklere.

En kursstruktur kan være så enkel som en liste med kapitler og stikkord. Her går mange seg vill ved å forsøke å planlegge hvert eneste klikk. For mange er det bedre å starte grovt, produsere én modul og la erfaringene fra denne styre resten.

Valg av verktøy handler om mer enn pris. Brukervennlighet, støtte for ulike typer innhold, flerspråklighet, rapportering og mulighet for å skalere opp senere er faktorer som bør vurderes. Et godt verktøy gjør at fagpersoner uten teknisk bakgrunn kan bidra aktivt.

En pilotmodul gir rask læring. I stedet for å bygge hele kurset ferdig først, utvikles én representativ del. Denne testes på en liten gruppe brukere som gir konkrete tilbakemeldinger: Forstår de innholdet? Er lengden passe? Er oppgavene relevante? Erfaringene brukes til å forbedre både innhold og struktur før full utrulling.

Bedrifter som ønsker støtte i hele denne prosessen fra idé til ferdig kurs, inkludert teknisk plattform og videre drift vil ha nytte av å samarbeide med en erfaren aktør innen e-læring. En leverandør som kombinerer pedagogisk kompetanse med teknisk plattform, gjør veien kortere fra fagkunnskap til ferdig digitalt kurs.

For virksomheter som vil jobbe profesjonelt med digitale kurs, kan det derfor være nyttig å se nærmere på løsninger og tjenester fra norskinteraktiv.no.